Skildring om Indonesia (1)

Jeg satt på flyet. Kapteinen hadde sagt at landingen finner sted om CA 20 min. Det var dårlig luft i flyet og det gjorde meg ikke stort bedre at naboen min hadde spydd 7 ganger i løpet av de 11 timene oppe i lufta. Det begynte og bli trangt og jeg kjente klaustrofobien trenge igjennom kroppen, samtidig som rumpa var øm. Plutselig begynte jeg og kjenne hele kroppen…nei hele sete… nei hele flyet vibrerte. Endelig! Endelig vart jeg nede på bakken etter 11 timer oppi lufta. Jeg måtte trenge meg ut fra flyet for og komme ut fra stanken av dårlig luft og oppkast. Men da jeg kom ut av flyet var det så varmt at jeg hadde bare lyst til og bare rive av meg klærne og løpe rundt nesten naken. Men jeg måtte ha på meg kåpa på for jeg ville ikke drasse rundt på den. Jeg begynte og vente på bagen min, og så på klokka. Det var 10 min siden flyet mitt hadde landet. På beltet sto det to bager, som så ut som de hadde tatt noen runder rundt med beltet. Jeg måtte vente, vente, vente og vente og så begynte bagasjen å komme, så så jeg på klokka, det var en time siden flyet mitt hadde landet. Jeg hadde på en måte litt flaks, for jeg var en av de første som fikk bagen min, og gikk ut for å søke etter en taxi. Der sto det en gul taxi, som ikke skilte seg ut fra alle de andre gule taxiene, som ventet på en mengde som skulle komme ut fra et nytt Lufthansa fly. Jeg satte meg inn i en taxi, og i den satt det en svart taxisjåfør med svart hår, og så ut som han ikke hadde så god råd. ”Where can I take you?”, spurte han. ”Jakarta please”, svarte jeg med min engelsk-norske aksent. ”Okay”, fortsatte sjåføren mens han startet taxien. Da vi var ute av flyplassen begynte han å snakke om hvor fantastisk Jakarta var, og hva jeg måtte få med meg på turen. Jeg skjønte ikke stort av hva han sa, med sin mumlende engelsk, så jeg bare nikket og sa yes der jeg syntes det hørtes bra ut. Da ankom vi hotellet, der jeg skulle tilbringe natten og hvile ut kreftene fra den lange flyturen. Da jeg kom inn i lobbyen, ble jeg nesten overfalt av piccoloer som skulle åpne døren, vise meg rommet mitt, ta bagasjen osv, osv. Jeg orket ikke å stå imot, så jeg bare lot dem gjøre det de ba om og få gjøre. Da jeg kom på rommet orket jeg ikke annet enn å legge meg, men klokka var jo bare 14.00, så jeg drøyde tiden med å se på TV og være på pcen.

LAGT UT AV TONJE, MARIT OG MAGNUS